Marie Tannæs malte mennesker, såkalte figurmalerier, først og fremst i forbindelse med studier. Det var landskapsmaleriene hun satset på og ble særlig kjent for. I landskapsmaleriene er den eneste (in)direkte menneskelige tilstedeværelsen å skimte i form av henne selv – gjennom kunstnerens avtrykk på lerretet.

I dette sene verket, malt året hun fylte 70, sees hovedhuset og tunet. Det hersker en ro over det hele. Med få og presise penselstrøk har hun likevel lagt inn tegn til liv. Hønene tripper omkring på tunet foran hovedbygningen. Den røde fargen på fasaden er tonet ned i maleriet, slik at bygningen trekker seg tilbake i bildeflaten. Det er som om hun har malt inn selve luften som befinner seg mellom oss og hovedhuset! Som en kontrast til den tilbaketrukne fasaden står trærne tydelig frem, med sine kraftige linjer og skyggene som strekker seg skrått over tunet.

Legg merke til vinduene i anretningsfløyen til høyre for hovedhuset. Fløyen kom til som en del av ombyggingen av gården i 1917. På et tidspunkt ble vinduene fjernet, slik at denne delen stod uten vinduer ut mot tunet. Kanskje for å hegne om privatlivet? Under rehabiliteringen av taket på potetkjelleren i 2022 ble de originale vinduene funnet igjen. Vinduene ble satt i stand og tilbake på plass i anretningsfløyen, akkurat slik maleriet viser.